FJERNING AV TANNAMALGAM FØR ELLER ETTER DØDEN?

Av Oddvin Herstad

Adresseavisen omtalte for en tid siden forskjellige forslag fra miljøorganisasjoner, m.a. fjerning av tannamalgam før kremasjon. Som riktig er, pekes det på at kvikksølv kan gi skader på lever, nyrer og sentralnervesystemet hos mennesker som utsettes for damp og/eller salter av kvikksølv. Forunderlig nok nevnes ikke forgiftning og helseskader fra det Amalgam som sitter i tennene hos levende mennesker, mens forurensing fra kremering av døde er til stor bekymring! Helsetilsynet, SFT, Bellona og andre miljøinstanser burde se nøye på sammenhengen mellom helseproblemer og mye Amalgam i munnen. Det dreier seg her om fysiske og psykiske plager, sterkt nedsatt livskvalitet, ofte uhelbredelige tilstander. I beste fall langsom bedring etter fullstendig fjerning av tannamalgam.

Hvordan kan det være mulig at det offentlige helsetilsyn kan glemme – overse – at største helsefaren kommer fra amalgamet i munnen, og ikke fra røyken over krematoriet – selv om den også bør renses? Her har mange fagfolk, heldigvis ikke alle, vist en utrolig nedlatende holdning ved å møte sine pasienter med påstander om at kvikksølv fra tannamalgam ikke kan føre til sykdommer og plager mange opplever. I et par hundreår har kjemikere, sannsynligvis også leger/tannleger, hørt om «Hattemakergalskap» som var en nervelidelse hattemakeren fikk etter innånding av kvikksølvdamp over lengre tid. Kvikksølv ble benyttet for pressforming av hatter.

Fra såkalte fagfolk har det vært hevdet at kvikksølvet i tannamalgam er så edelt og sterkt bundet at det ikke i nevneverdig grad kan komme inn i blod- og nervesystemet hos mennesket. Flere omfattende undersøkelser publisert i internasjonale fagtidsskrifter viser at kvikksølv, også sølv, finnes anriket i hypofysen og andre nervesentra i hjernen. Anrikninger finnes også i lever og nyrer. Mengden øker med alderen. Påstanden om amalgamets bestandighet er i beste fall dårlig «synsing», dersom en ser på bevisene for det motsatte.

Metallsystemet sølv – kvikksølv er veldokumentert i litteraturen. Ut fra fasediagrammet er det forholdsvis enkelt å innse at tannamalgam er et skjørt og følsomt system. Den amalgamfasen som benyttes, har et snevert stabilitetsområde. Ved fjerning av litt sølv for eksempel ved korrosjon til sølvsulfid, slik en kan se på sølvskjeer etter at de er brukt til å spise egg. Fjerning av sølv fra amalgamet fører til frisetting av flytende kvikksølv med renhet høyere enn 99%. Dette fordamper i munnen praktisk talt som rent kvikksølv.

Diskusjonen om fjerning av tannamalgamer før kremering – eller rensing av røyken fra krematoriene – bør bli unødvendig. Forby all bruk av Amalgam som restaureringsmateriale i tennene! På sikt unngår en da en vanskelig og kostbar røykrensing – sist men ikke minst sparer en mange mennesker for alvorlige sykdommer og plager som skyldes kvikksølvforgiftning.

___________
Forfatteren er pensjonert 1. amanuensis i fysikalsk kjemi fra NTNU, og medlem i «Forbundet tenner og helse» (FTH).

Dette innlegget ble nektet inntatt i Adresseavisen.
Redaksjonen

Oddvin Herstad

Tweet