LCD
Feil medisin
Publisert 10.09.2002 15:46
Et stor reform for å
senke prisene på medisiner ble nedlagt etter at ECON hadde evaluert den og
konkludert med at prisene ikke sank og at reformen kostet samfunnet store
summer. Vi dokumenterer feilene ECON gjorde i rapportenI 1996 arbeidet regjeringen Brundtland med et system som skulle gi
billigere medisiner. Hvis reformen ble innført kunne Legemiddelindustrien tape
store penger på at prisene ville synke. Denne industrien, som består av store
multinasjonale selskaper, arbeidet derfor mot et slikt system. De hyret ECON til
å produsere rapporter som Legemiddelindustrien kunne bruke for å stanse
reformen.
Systemet ble innført på tross av Legemiddelindustriens
motstand og på tross av argumentene de hadde fått fra ECON.
ECON igjen
Da systemet hadde eksistert i ett år skulle det vurderes om
det hadde fungert etter hensikten. Det merkelige er at ECON som hadde vært brukt
av Legemiddelindustrien for å stanse systemet også ble valgt til å evaluere det
samme systemet.
Professor Steinar Strøm ledet utvalget som innførte
ordningen i sin tid.
– Til dette utvalget
fikk vi en utredningsrapport fra Econ, som var mer et slags hyllingsdikt til
legemiddelindustrien.
Derfor synes jeg det var underlig at Econ ble gitt
oppdraget da ordningen skulle evalueres, sier Strøm.
Fikk oppdrag uten anbud
Som flere andre ganger fikk ECON dette oppdraget
uten at dette hadde vært ute til anbud. Kanskje fordi oppdragsgiveren hadde
bestemt seg for hva slags konklusjoner de ville ha.
– Det vi hadde
bestemt oss for var at systemet skulle nedlegges hvis ECONS rapport konkluderte
med at systemet ikke fungerte etter hensikten, sier Kai Finsnes, avd.direktør i
Helsedepartementet.
Og det ble det 1. januar i fjor.
Legemiddelindustriens lange kampanje hadde lykkes. ECON hadde i praksis tatt
beslutningen for politikerne.
– Virker som bestillingsverk
– Jeg har lest
rapporten og synes det er lite samsvar mellom konklusjonene de trekker og det
materialet de har. For meg virker det som et bestillingsverk; man har ønsket en
konklusjon, og så har man fått det, sier lege Per Hamre.
Importørene av
billigere medisiner opplevde en voldsom vekst da reformen ble innført. De hadde
tatt betydelige markedsandeler fra de internasjonale legemiddelgigantene.
Å
få billigere medisiner var en av hovedmålsettingen med denne reformen. For å få
den fjernet var det nødvendig å vise at medisinene ikke hadde blitt billigere.
ECON trykket en tabell som gir inntrykk av at det ikke har vært noe
prisfall på medisiner.
Bildet av at systemet ikke førte til billigere
medisiner er det bare mulig å tegne hvis man bruker helt bestemte tall, fra
andre kilder. Hadde ECON brukt tallene de ellers bruker, ville de måtte vise en
helt annen figur.
Den viser at prisene på legemidler falt markant etter at
det nye systemet ble innført.
– Pasienten er helt borte i denne
rapporten. Den vinkles på en måte som viser aktørene i dette, og innen aktørene
finner bare intresentene, ikke presentene. Det er interessant, sier Per Hamre.
Kanskje det merkeligste ECON gjør i rapporten er beregningene av hvor
mye reformen koster samfunnet. For å kunne legge ned systemet var det nødvendig
å bevise at det ikke sparte penger for samfunnet. ECON mener at systemet koster
mer enn det sparer.
De hevder at reformen gir samfunnet 56 millioner kroner
i merkostander fordi apotekene og legene må bruke tid på å informere pasientene
om hvordan systemet fungerer. Beregningene bak dette tallet er underlige.
Overdrevne kostnader
– I det utvalget som jeg ledet, hadde vi nok en
oppfatning av at kostnadene på å forklare folk forskjellen på en rød og blå
pille ble betydelig overdrevet, sier professor Steinar Strøm.
ECON har
gjort en spørreundersøkelse hos en representant for hvert av 90 apotek. Denne
personen skal beregne hvor mye de andre ansatte på samme apotek bruker i
ekstratid for å informere om det nye systemet. Og denne tiden skal skilles fra
all annnen arbeidstid.
– Dette er en for vanskelig oppgave, og når noe
er for vanskelig tipper du, sier Gustav Haraldsen, seniorrådgiver i Statistisk
Sentralbyrå.
ECON blåser opp denne ekstratiden gjennom et unødvendig,
komplisert og feilaktig regnestykke. Dette gjør kostnadene for samfunnet minst
40 prosent større enn de faktisk er, hvis det i det hele tatt er snakk om noen
ekstrakostnad at apotekene bare gjør jobben sin.
– Resonnementet er
greit, men da er det viktig med gode undersøkelser, slik at man kan stole på
tallene. Det må også bli presenterer på en måte som kommuniserer resultatet på
en fornuftig måte. Her synes jeg begge deler er svake, sier Haraldsen.
Reformen ble altså skrinlagt fordi ECON sa den skulle skrinlegges. Og
ECON baserte sine konklusjoner på feil regnestykker.
Men ECON hadde
gjort det både departementet og Legemiddelindustrien hadde bedt om; sørg for å
få dette systemet fjernet.
ECON fikk én million kroner for oppdraget.
ECON er er altså en del av et lobbysystem. Deres tilsynelatende
uavhengige rapporter brukes av mektige interesser som nesten alltid får den
konklusjonen de ønsker. Uavhengigheten skal sikre kvaliteten, men når
uavhengigheten svikter ligger også kvaliteten dårlig an.
http://www.nrk.no/kanal/nrk1/brennpunkt/2120702.html
Maktens midler - ECON
Maktens midler - ECON 
LCD
21 y
3,243
