Date:   2/9/2003 12:19:21 AM ( 21 y ago)
Hits:   3,008
URL:   https://www.curezone.org/forums/fm.asp?i=148878

Etter en artikkel av Joel Griffiths og Chris Bryson i Nexus Magazine, Australia, April-Mai 1998.


Under det ultrahemmelige Manhattanprosjektet ble det utarbeidet en rapport om virkningene av flourider på mennesker. Rapporten ble klassifisert hemmelig av hensyn til «nasjonal sikkerhet».
Omkring 50 år etter at amerikanske autoriteter begynte å sette fluor til offentlig vannforsyning for å redusere tannråte hos barn, er det frigjort nye dokumenter som kaster et nytt lys over denne forholdsregelen som angivelig skal forbedre helsen. Det er en forbausende sammenheng mellom bruken av fluorider og starten på atomalderen.

I dag er to tredeler av alt drikkevann i USA tilsatt fluor. Mange kommuner har fremdeles motsatt seg tiltaket fordi de ikke tror på myndighetenes forsikringer om at det er uskadelig.
Helt siden andre verdenskrigen som USA vant ved å bygge den første atombomben, har lederne av landets helsevesen påstått at små doser av fluor er ufarlig for folk og godt for barnetenner. Denne trygghetsattesten bør nå revurderes i lyset av nye tilgjengelige dokumenter fra 2. verdenskrig, som også omfatter deklassifiserte papirer fra Manhattan-prosjektet - det topphemmelige militære programmet som førte til atombomben.

Fluor var et nøkkelstoff i framstillingen av atombomben, ifølge dokumentene. Svære mengder - millioner av tonn - var nødvendig for produksjonen av anriket uran og plutonium som ble brukt til atomvåpen under den kalde krigen. Dokumentene viser at dette stoffet, et av de giftigste som finnes, var den viktigste kjemiske helsefaren, både for arbeidere og for lokalsamfunnene i nabolaget.

Andre avsløringer:

Mange av de originale bevisene for at fluor er uskadelig i små doser, var laget av vitenskapsfolk i atomprogrammet som hadde fått hemmelig ordre om å skaffe et godt forsvar mot mulige søksmål for fluorskader hos befolkningen. Den første rettssaken mot det amerikanske atomprogrammet dreide seg ikke om stråling, men om fluorskader.
Det var nødvendig å studere virkningen på mennesker. Forskere fra atomprogrammet spilte en avgjørende rolle i utforming og gjennomføring av den omfattende studien av virkningen fluoridisert drikkevann på helsen som ble gjennomført i Newburgh, New York, fra 1945 til 1955. I en hemmeligstemplet operasjon med kodenavnet «Program F» ble det samlet og analysert prøver av blod og vev fra innbyggere i Newburgh, i samarbeid med personell fra helsemyndighetene i New York.
Den opprinnelige og usensurerte rapporten viser at en artikkel av en gruppe forskere fra Program F, publisert i augustnummeret 1948 av tidsskriftet for den amerikanske tannlegeforeningen 1), var blitt sensurert av den amerikanske atomkommisjonen «av hensyn til nasjonal sikkerhet». Nettopp de delene som omhandlet negative helseeffekter fra fluor var avdempet eller tatt bort.
Studiene om fluor-sikkerhet i bombeprogrammet ble utført ved universitetet i Rochester, et sted som er kjent for sine forsøk med radioaktiv stråling på mennesker under den kalde krigen. Uvitende pasienter på sykehuset fikk injeksjoner med doser av radioaktivt plutonium. Studiene om fluor ble utført etter de samme etiske regler, der «den nasjonale sikkerheten» var første bud.

Bevis på negative helseeffekter fra fluor.

I den tilspissede debatten om fluoridisering som har vært ført etter 1950, er interessekonflikten hos amerikanske myndigheter, og motivene for å erklære fluor ufarlig, først nå blitt kjent for sivile forskere, helsepersonell, journalister og det alminnelige publikum. De frigitte dokumentene er i samsvar med en økende mengde av vitenskapelige holdepunkter og en strøm av spørsmål som i tidens løp er blitt stilt om helsevirkningen av fluor i miljøet.

I hele tiden etter 2. verdenskrig har befolkningen blitt utsatt for en økende påvirkning fra fluor, ikke bare på grunn av fluoridisert drikkevann og tannkrem, men også fra industriforurensning, fra aluminium til desinfeksjonsmidler, der fluor både er viktig råstoff og et avfallsprodukt. Resultatet kan vi bokstavelig talt lese i ansiktene til våre smilende barn. Et stort antall barn og unge, opptil 80 % i enkelte byer, viser nå symptomer på dental fluorose, som i følge det nasjonale forskningsrådet i USA er det første tegnet på overdreven påvirkning fra fluor. Tegnene er hvitaktige flekker eller prikker særlig på fortennene, eller mørke flekker eller striper i alvorligere tilfeller.

Mindre kjent er det at fluor også samler seg i skjelettet. «Tennene er vinduene som viser oss hva som skjer i resten av beinbygningen», sier Paul Connett, som er professor i kjemi ved St. Lawerence-universitetet i New York. I de senere årene har spesialister på beinbygning hos barn slått alarm på grunn av økningen i utmattingsbrudd hos ungdommer i USA. Connett og andre forskere er bekymret for at fluor, som helt siden 1930-årene har vært satt i forbindelse med skjelettskader, kan være en medvirkende årsak.

De frigitte dokumentene styrker mistanken: Mange av de originale «bevisene» for at fluor er uskadelig for beinhelsen hos barn, stammer fra forskere i det amerikanske atomprogrammet.

De fagfolk som har studert disse frigitte dokumentene, er engstelige for at sikkerhetshensyn fra den kalde krigen kan ha hindret objektiv vitenskapelig vurdering av vitale helsespørsmål omkring fluor.

«Informasjonen ble holdt skjult», fastslår dr. Phyllis Mullenix, som tidligere var sjef for toksikologiavdelingen ved Forsyth Dental Center i Boston og som nå er en ivrig kritiker av fluoridiseringen. Dyreforsøk som Mullenix og medarbeidere foretok tidlig i 1990-årene indikerer at fluor er en nervegift som selv i små konsentrasjoner kan ha negativ virkning på funksjonene i den menneskelige hjerne. Nyere rapporter fra Kina støtter dette, og viser en korrelasjon mellom lavkonsentrert fluor og nedsatt intelligens hos barn. De resultatene Mullenix kom fram til, ble offentliggjort i 1995 i et ansett vitenskapelig tidsskrift. 2)
Da Mullenix drev på med undersøkelsene, ble hun forbauset over å oppdage at det tilsynelatende ikke hadde vært noen tidligere studier av virkningen av fluorider på den menneskelige hjerne. Da hun søkte om støtte til å fortsette forskningen, ble det avslått av det nasjonale helseinstituttet (NIH). En komite fortalte henne rett ut at «fluorider har ingen effekt på nervesystemet».

De frigitte dokumentene fra det amerikanske atomprogrammet forteller noe annet. Et memorandum fra Manhattanprosjektet 29. april 1944 slår fast: «Kliniske forsøk antyder at uranheksafluorid kan ha en betydelig virkning for sentralnervesystemet. Det er mer sannsynlig at dette skyldes F-komponenten (fluor) enn T-komponenten (kode for uran) som utløsende faktor.» Dette dokumentet, utarbeidet av en kaptein i sanitetskorpset, er stemplet SECRET og er stilet til oberst Stafford Warren, sjefen for den medisinske avdelingen i Manhattanprosjektet.

Noter:

Dale, Peter P., and McCauley, H. B, «Dental Conditions in Workers Chronically Exposed to Dilute and Anhydrous Hydrofluoric Acid», Journal of the American Dental Association, vol. 37, no. 2, August 1948, pp. 131-140. Dale og McCauley var begge engasjert i Manhattanprosjektet og senere i Program F. Det var også de som redigerte de hemmelige papirene fra Manhattanprosjektet
Mullenix, Phyllis et al., «Neurotoxicity of Sodium Fluoride in Rats», Neurotoxicology and Teratology, vol. 17, no. 2, 1995, pp. 169-177.

http://home.online.no/~ol-enge/art/00-4Fluor.htm

<< Return to the standard message view

fetched in 0.02 sec, referred by http://www.curezone.org/forums/fmp.asp?i=148878