Systemet ble innført på tross av Legemiddelindustriens motstand og på tross av argumentene de hadde fått fra ECON.
ECON igjen
Da systemet hadde eksistert i ett år skulle det vurderes om det hadde fungert etter hensikten. Det merkelige er at ECON som hadde vært brukt av Legemiddelindustrien for å stanse systemet også ble valgt til å evaluere det samme systemet.Professor Steinar Strøm ledet utvalget som innførte ordningen i sin tid.
 |
Derfor synes jeg det var underlig at Econ ble gitt oppdraget da ordningen skulle evalueres, sier Strøm.
Fikk oppdrag uten anbud
Som flere andre ganger fikk ECON dette oppdraget uten at dette hadde vært ute til anbud. Kanskje fordi oppdragsgiveren hadde bestemt seg for hva slags konklusjoner de ville ha. |
Og det ble det 1. januar i fjor. Legemiddelindustriens lange kampanje hadde lykkes. ECON hadde i praksis tatt beslutningen for politikerne.
– Virker som bestillingsverk
 |
Importørene av billigere medisiner opplevde en voldsom vekst da reformen ble innført. De hadde tatt betydelige markedsandeler fra de internasjonale legemiddelgigantene.
Å få billigere medisiner var en av hovedmålsettingen med denne reformen. For å få den fjernet var det nødvendig å vise at medisinene ikke hadde blitt billigere.
ECON trykket en tabell som gir inntrykk av at det ikke har vært noe prisfall på medisiner.
Bildet av at systemet ikke førte til billigere medisiner er det bare mulig å tegne hvis man bruker helt bestemte tall, fra andre kilder. Hadde ECON brukt tallene de ellers bruker, ville de måtte vise en helt annen figur.
Den viser at prisene på legemidler falt markant etter at det nye systemet ble innført.
– Pasienten er helt borte i denne rapporten. Den vinkles på en måte som viser aktørene i dette, og innen aktørene finner bare intresentene, ikke presentene. Det er interessant, sier Per Hamre.
Kanskje det merkeligste ECON gjør i rapporten er beregningene av hvor mye reformen koster samfunnet. For å kunne legge ned systemet var det nødvendig å bevise at det ikke sparte penger for samfunnet. ECON mener at systemet koster mer enn det sparer.
De hevder at reformen gir samfunnet 56 millioner kroner i merkostander fordi apotekene og legene må bruke tid på å informere pasientene om hvordan systemet fungerer. Beregningene bak dette tallet er underlige.
Overdrevne kostnader
– I det utvalget som jeg ledet, hadde vi nok en oppfatning av at kostnadene på å forklare folk forskjellen på en rød og blå pille ble betydelig overdrevet, sier professor Steinar Strøm.ECON har gjort en spørreundersøkelse hos en representant for hvert av 90 apotek. Denne personen skal beregne hvor mye de andre ansatte på samme apotek bruker i ekstratid for å informere om det nye systemet. Og denne tiden skal skilles fra all annnen arbeidstid.
– Dette er en for vanskelig oppgave, og når noe er for vanskelig tipper du, sier Gustav Haraldsen, seniorrådgiver i Statistisk Sentralbyrå.
ECON blåser opp denne ekstratiden gjennom et unødvendig, komplisert og feilaktig regnestykke. Dette gjør kostnadene for samfunnet minst 40 prosent større enn de faktisk er, hvis det i det hele tatt er snakk om noen ekstrakostnad at apotekene bare gjør jobben sin.
– Resonnementet er greit, men da er det viktig med gode undersøkelser, slik at man kan stole på tallene. Det må også bli presenterer på en måte som kommuniserer resultatet på en fornuftig måte. Her synes jeg begge deler er svake, sier Haraldsen.
Reformen ble altså skrinlagt fordi ECON sa den skulle skrinlegges. Og ECON baserte sine konklusjoner på feil regnestykker.
Men ECON hadde gjort det både departementet og Legemiddelindustrien hadde bedt om; sørg for å få dette systemet fjernet.
ECON fikk én million kroner for oppdraget.
ECON er er altså en del av et lobbysystem. Deres tilsynelatende uavhengige rapporter brukes av mektige interesser som nesten alltid får den konklusjonen de ønsker. Uavhengigheten skal sikre kvaliteten, men når uavhengigheten svikter ligger også kvaliteten dårlig an.